Vet du grunnen til at noen klementiner har stein i seg?
Førjulstid betyr klementiner i lange baner. Frukten som har en herlig balanse mellom det søte og syrlige er manges favoritt på denne tiden av året.
Frukten er lett å dele med en man er glad i og passer godt i matpakka på jobb, skole eller i tursekken. Den kan også brukes i matlaging og i deilige desserter, hva med å by på en enkel klementindessert?
Vi har funnet frem til fem fakta om julefrukten, som du kanskje ikke visste fra før:
Klementiner er vanligvis steinfrie, men støter du på en klementin med steiner i tyder det på at treet den har vokst på har stått for nært et sitrontre og dermed blitt bestøvet av det.
Klementinen har fått navnet sitt etter mannen som oppdaget frukten rundt år 1900, pater Clement.
Man begynte å importere klementiner til Norge i 1963 og i dag importeres det rundt 27 000 tonn – det meste av dette rundt juletider.
Klemtiner har et høyt innhold av kostfiber og er derfor gunstig å spise for fordøyelsen.
Nordmenn spiser ca. 6 kilo klementiner hver i løpet av et år.
Panna cotta er en enkel dessert som de fleste liker. Her har vi servert den med klementin og karamellsirup som gjør den til en ypperlig avslutning på julens middager.
Stekte klementinskriver får en dyp og god sødme, og toppet med mozzarella og hakkede pistasjnøtter blir det et friskt tilbehør til stekt kjøtt, eller et spennende tilskudd til tapasbordet.
Kombinasjonen av sprø kål og søte klementiner er nydelig i denne salaten. Perfekt som tilbehør til svin eller kylling, eller som et lite måltid i seg selv.
Dette er en enkel dessert der bare fantasien setter grenser. Bruk rester av det du måtte ha tilgjengelig av småkaker, frukt og is. Her har vi brukt knuste småkaker, klementiner og krokanis.